Innspill til ny kulturpolitikk fra Norsk Fagbibliotekforening

Arbeid med en ny Kulturmelding er iverksatt av regjeringen ved Kulturdepartementet, den første på 14 år. 5. januar 2018 deltok NFF på innspillmøte til ny kulturmelding i Bibliotekenes hus der representanter fra ulike deler av biblioteksektoren var representert. NFF benyttet anledningen til å komme med innspill for en ny kulturpolitikk på møtet. Vi presenterer her våre innspill til ny kulturmelding:

For NFF er den viktiste delen av kulturpolitikken den som handler om samarbeidet mellom fagbibibliotekene og folkebibliotekene, spesielt gjennom fjernlånssamarbeidet. I denne sammenhengen har vi gjort oss relevante erfaringer med overgangen til Alma, det nye fellessystemet for de fleste norske fagbibliotek.

Fravær av ansvar

Fagbiblioteksektoren favner om både store universitetsbibliotek, og små instituttbibliotek, med én deltidsstilling. Overgangen til Alma ble betraktelig vanskeligere fordi det ikke var noen sentrale institusjoner som tok ansvar for opplæring i det nye systemet.

Dette ble forverret av at modulen for fjernlån ikke fungerte optimalt, og tidvis knapt fungerte overhodet. Dette skapte stor frustrasjon både for små fagbibliotek, og folkebibliotekene som skulle bestille fjernlån uten å ha blitt tilstrekkelig informert om at systemet var blitt endret.

  • NFF ønsker at kulturpolitikken må legge vekt på
    Nasjonalbibliotekes rolle som koordinator for sektoren, og styrke
    dette mandatet.

Dersom det blir aktuelt med et felles biblioteksystem for folkebibliotekene, eller endog hele bibliotekssektoren er dette spesielt viktig.

Fravær av oversikt

Det er en rekke teknologiske utfordringer for biblioteksektoren i sin helhet fremover. Disse henger primært sammen med fremveksten av kunstig intelligens og en mer globalisert informasjonshverdag, og  – økonomi.

I forbindelse med overgangen til Alma ble det klart at jusen knyttet til eierskap av data og ikke minst personvern var uklar. Alma driftes av et internasjonalt kommersielt selskap med hovedkontor utenfor EØS, og jussen oppleves således uklar for datalagring o.l.

  • Også her ønsker vi sterkere fokus på Nasjonalbibliotekes rolle
    knyttet til å utvikle standarder for sektoren (spesielt innen
    digitalisering), klargjøring av jus innen lagring og distribusjon
    og jusen i forbindelse med digitalt fjernlån.

Sistnevnte er spesielt viktig for skolebibliotekene, som ikke har de samme romslige innkjøpsbudsjettene som fagbibliotekssetoren generelt. Når fagbibliotekene i større grad kjøper digital faglitteratur uten å ha mulighet til å låne ut disse via fjernlån blir skolebibliotekene tapere.

Vi er også avhengige av at noen innen biblioteksektoren er i stand til å systematisk oppdatere seg på ny teknologi, både økonomisk og personalmessig. Alternativet kan bli at vi taper kontroll over viktige forhold som eierskap over metadata, hvem har mulighet og rett til å bruke metadata og kvalitet på metadata. Noe som i praksis kan medføre at norske bibliotekarer gratis leverer persondata til selskaper som Google, Amazon og Facebook

Lenker:

Regjeringens side om arbeidet med den nye Kulturmeldinga